I Norge har et bredt politisk flertall, over tid, vært enige om at Avinor skal finansieres med inntektene selskapet genererer fra egen drift. Avinors inntekter kommer i hovedsak fra to kilder:
Selskapet er derfor selvfinansiert, og den unike måten vi finansierer alle landets flyplasser på kaller vi Avinormodellen.
Abraham Foss er konsernsjef i Avinor. Selskapets viktige samfunnsoppdrag er gitt av landets myndigheter, og han er dermed ansvarlig for forvaltningen av selskapets inntekter til beste for hele befolkningen.
– Avinormodellen tjener Norge godt. Når de store, lønnsomme flyplassene finansierer driften av de mindre flyplassene i distriktene får hele landet gevinsten av å ha en flyplass i rimelig nærhet. Slik opplever nordmenn, hver eneste dag, at flyplasser bidrar til arbeidsplasser, studieplasser og hjemplasser, forklarer Abraham Foss, konsernsjef i Avinor.
Konsernsjefen peker på at Avinor bruker inntektene fra driften også til investeringer i og vedlikehold av eksisterende infrastruktur, selv om det gis statlige og kommunale bevilgninger til bygging av to nye flyplasser i henholdsvis Mo i Rana og Bodø. De som benytter flytilbudet er altså de som betaler for mulighetene Avinor representerer, mens i andre deler av samferdselssektoren må alle være med på å betale gjennom bevilgninger over statsbudsjettet.
Det er de som benytter flytilbudet som betaler for flyplassene i Norge.
– Å drive en flyplass er kostbart. Selv om et fly med kun én passasjer lander på en av Avinors lufthavner, skal tårntjeneste, brannberedskap, sikkerhetskontroll og andre nødvendige tjenester være fullt operative ved hver avgang og landing. I tillegg skal det drives renhold og vedlikehold gjennom året. Ved enkelte flyplasser blir det dermed store kostnader per passasjer, men dette koster faktisk ikke skattebetalerne noe, forklarer Foss.
Avinormodellen gjør det mulig å drive 43 flyplasser i Norge uten overførsel av offentlige midler. Inntektene kommer hovedsakelig fra de store flyplassene.
Ca. 50 prosent av inntektene kommer fra flyselskapene, som betaler lufthavn- og flysikringsavgifter.
Taxfree-salget utgjør om lag 25 prosent av Avinors samlede inntektsgrunnlag.
Parkering, tilbringertjenester, restaurantdrift og annen virksomhet står for de siste 25 prosentene.
Forvaltningen av kritisk infrastruktur i samfunnet må være tuftet på langsiktighet. Avinor jobber aktivt med å kutte klimautslipp i egen drift. Målet er også at Avinor skal være en offensiv tilrettelegger for bærekraftig luftfart på lengre sikt. Inntektene i Avinormodellen vil gjøre det mulig å finansiere investeringene på vei mot fossilfri luftfart innen 2050, som er et felles internasjonalt mål, avslutter Abraham Foss.
I Norge er det mange strekninger som er svært godt egnet for elektrifiserte flyvninger. Hvor den første ruten kommer, blir spennende å følge med på.